empati og rolletaking – innlevelse i andre menneskers følelser og forståelse for andres perspektiver og tanker.
	prososial atferd – positive sosiale holdninger og handlinger som å hjelpe, oppmuntre, dele med andre, anerkjenne, inkludere, vise omsorg for osv.
	selvkontroll – å kunne utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever kompromisser og felles avgjørelser, tinnordne seg, takle konflikter og å vente på tur.
	selvhevdelse – hvordan en kan hevde seg selv og egne meninger på en god måte, og tørre å stå imot gruppepress og ta initiativ til, eller bli med i, lek og samtaler som allerede er i gang.
	lek, glede og humor – å kunne skille lek fra annen aktivitet, tolke lekesignaler, og å la seg rive med og føle glede, slappe av, spøke og ha det moro.

I ”Du og jeg og vi to!” er sosial kompetanse noe mer enn høflighet og folkeskikk. Det gjenspeiles i begrepsinnholdet ved at de tre første områdene representerer krav om at barna skal tilpasse seg ulike situasjoner og handle ut fra allmenngyldige og felles normer for atferd, mens de to siste områdene vektlegger barnas initiativ, deres rettigheter til medbestemmelse og selvrealisering.
Tilpasset atferd handler om å reagere i forhold til andres initiativ og handlinger. Mens empati og selvkontroll er med i de fleste programmer, har "Du og jeg og vi to!" også med prososial atferd som eget område. Det understreker at barna må utvide sin etiske horisont ved å lære allmenngyldige og felles normer for atferd. Handlingsaspektet ved empati fokuseres. Det hjelper ikke å ha empati med en som ekskluderes i leken hvis man ikke også er villig til å inkludere vedkommende. Den pedagogiske forankringen av "Du og jeg og vi to!" har også vært avgjørende når dette er prioritert som eget område. Både barnehage og skole er av samfunnet forpliktet på overordnede etiske og prososiale mål. Gjennom prososial atferd får man også snudd oppdragelsen fra primært å dreie seg om grensesetting, til i stedet å sette ord på, oppmuntre og gi oppmerksomhet til de positive samhandlingene man ønsker av barna.

En ensidig vekt på tilpasning, kan imidlertid hemme barnas utvikling av kritisk tenkning og evnen til å handle selvstendig. Jeg har derfor også lagt vekt på handlinger som preges av eget initiativ som faller innunder innholdsområdene selvhevdelse og lek, glede og humor. Det første omfatter selvhevdende atferd som blir positivt vurdert av andre. Det styrker barnas muligheter til å bruke sine rettigheter til medbestemmelse og bidrar til å forebygge sosial isolasjon og tilbaketrekning. Det er vesentlig for at barna kan utvikle positive holdninger til seg selv og å stå imot press fra andre, noe som også er viktig i forebygging mot mobbing. Med den norske barnehagen som kontekst, der store deler av dagen er avsatt til lek og uformelt samvær, utgjør lekeferdigheter en vesentlig del av den sosiale kompetansen som barna trenger for å mestre det sosiale miljøet. Barn som mangler lekeferdigheter, har også problemer med å få innpass i leken.

Denne definisjonen av sosial kompetanse er blitt allment kjent og legges i dag til grunn for en rekke praktiske og mer teoretiske arbeider i Norge.